Kategoriarkiv: hverdag

Fra en elendig husmor

Jeg skal på ingen måte skryte på meg å være en dyktig husmor. Det blir laget mat og vasket klær og litt annet, men det ligger ikke et voldsomt engasjement i det. Men nå har jeg via Nina blitt introdusert for Flylady. Et veryvery amerikansk konsept. Som nok er beregnet på amerikanske husmødre som går hjemme hele dagen. Det er bygd opp litt etter en 12-trinnsmodell, hvor første skritt er å stå opp om morgen og kle på seg. Nå er jeg på jobb fem dager i uken, og anser meg som passe påkledd da, så jeg skipper den delen og hopper litt fram i programmet 🙂 En viktig del for Flylady er kjøkkenbenken. Og har derfor en instruksjons/inpirasjonsvideo til det – passe sukkersøt og med Titanicmusikk 😉
[youtube http://www.youtube.com/watch?v=yTUvl7I4PR0&w=420&h=315]

Nina og jeg har satt sammen eget program. Har hørt at planlegging er halve jobben. Så halve jobben er altså allerede gjort. Bare den praktiske delen igjen. Vi skal ha en evaluering av det fantastiske systemet om en mnd, og det i seg selv er jo god nok grunn til å gjennomføre. Marte har skrevet litt om vår forrige evaluering HER. Hvis andre Flyladies vil delta på evaluering er de hjertelig velkommen 🙂

Hver morgen: Dra over vasken/doen/dusjen mens man er der inne
Hver kveld: Rydde kjøkkenbenken/vasken. Evt legge fram klær

Mandag (eller den dagen det passer):
1-times runde «Bless your home»
støvsuge
vaske gulv
fjerne flekker på speil og dører
tømme søppel
vanne planter

Tirsdag
15 minutter sone

Onsdag
rydde/vaske kjøleskap
planlegge middager/handling
skrive handleliste
støvsuge
15 minutter sone

Torsdag
handle inn
15 minutter sone

Fredag
økonomi
støvsuge
skifte sengetøy
15 minutter sone

Sone? Jeg har delt inn huset i fem soner. Og bruker en uke på hver sone, altså tilsammen 1 time hver 5. uke. Og i løpet av fem uker er da hele huset tatt 😀 Halleluja 🙂 15 minutter, med stoppeklokke 😉 Det blir til litt sånn ekstra, sånt som alltid hos meg blir saldert vekk, for det er så mye å gjøre allikevel. Som rydding av kjøkkenskap, vaske hattehylle i gangen (tror kanskje den aldri er vasket før…), flekker på vegger, rydde og kaste ting som allikevel ikke blir brukt.

Mine soner er:

sone 1: inngang ute + inne + terrasse
sone 2: kjøkken + veranda
sone 3: bad + arbeidsrom
sone 4: soverom + vaskerom
sone 5: stue + spiserom

Så sånn går nå dagene her. Det jeg synes er aller best er at med planlagte tider/oppgaver, så er jeg faktisk ferdig når jeg har gjort det jeg har planlagt. Og kan gjøre ingenting med god samvittighet. For det kommer en tid for å ordne i alt som er av ting og tang 🙂

5 svar

Rekreasjon og psykoterapi

Når det hoper seg opp med blæ og uff og uggent, så finnes det ikke piller eller annet som kan kurere. Men derimot to logrende entusiastiske hårete typer som viser så veldig at de er så ekstremt glad for at akkurat jeg kommer hjem – og er over seg av glede for å få tilbringe litt mer tid med meg, ja da går det liksom ikke ann å ikke bli litt glad igjen da 🙂

Ønsker alle en god kveld – og anbefaler innkjøp av minst én hund 😀

1 svar

Fantastiske Åset

Det er så sinnsykt deilig å være på fjellet 🙂 Jeg elsker å være her, stort sett hele tida, men høsten er uslåelig. Det er så fint ute, fine farger, klart vær, passe kaldt. Og ikke så mye snø ennå 🙂 Og så er det stille. Kjenner hvilepulsen inntrer i det jeg går ut av bilen.

Magnus på snusern foran hytta, akkurat så fint som det kan være om høsten

Det var i hovedsak bartene og jeg som var på fjellet. Og vi klarte å kose oss en hel masse vi. Hundene synes det er så kjekt å bare være ute og surre rundt, og siden min snille svigerfar har gjerda inn et stort område rundt setra er det mulig å la dem loffe rundt. Og de vet å sette pris på det 😉 Mye som skal sjekkes ut, smakes på, stjeles og voktes så i allefall ingen andre får det! Det er en viktig drivkraft, særlig for Marte 😉

Uten dissa to hadde jeg ganske enkelt ikke turt å være på fjellet aleine. Ikke om kvelden. Veit ikke hva jeg er redd for, men alt blir liksom litt annerledes når det er mørkt. Og jeg har sett mye film og har en velutvikla fantasi. Finnes ingen grenser egentlig for hva jeg ser og hører og hva som kanskje kan skje. Det var forresten sånn jeg møtte Emil. Trodde min siste time hadde kommet en kveld mens jeg var budeie på seter i Valdres. Men 13 år har gått siden det og min siste kveld har fremdeles ikke kommet. Nåvel.

Men siden Marte og Magnus er med føler jeg meg helt trygg. Nå kan jo riktignok de skremme hjerteinfarkt på folk og. Jeg skvetter godt når det er kvelden og stille og jeg sitter og leser eller noe, og så er det plutselig to riesen som står i sofaen med lyd helt fra halerota og rimelig stiv bust. Akkurat da skulle jeg jo ønske at de ikke hørte så godt at en mus eller bjørn eller noe gikk forbi. Samme for meg nemlig så lenge det er noen som bor i skogen som er utafor. Men folk… nei takk. Fikk en gang en kveld besøk av en elgjeger som ikke akkurat gjorde skam på elgjegerryktene. Han klarte å stå rolig på to bein i det han kom inn, men hadde nok sørget for å lagre rikelig før han kom, for i løpet av kort tid var det vanskelig å holde balansen gitt. Elgjakt kan visst ta på. Han ble oppfordret til å reise hjem igjen, og var i grunn enig i at det sikkert var på tide, og tuslet seg ut. Men så banket han jammen på igjen, for han kunne ikke finne bilen… han ble kjørt hjem.

Mens vi da kosa oss glugg i hjel nesten på fjellet gjorde Emil det som var egentlige grunnen til at vi var oppafor denna hælja. Han har jobba med å bytte kledning på huset til før nevnte svigerfar:-) og det blir sikkert innmari fint når det blir ferdig 🙂

Og om 14 dager er vi plutselig tilbake:-)

Skriv en kommentar

Vi skal kjenne vår besøkelsestid

– om ei uke skal vi stemme 🙂 Jeg har ikke helt bestemt meg, men tror det.

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=CQo1lmxtVxw&feature=player_detailpage]

Veit i allefall godt hva jeg ikke skal stemme på. Men sånn er vi vel mange som har det, selvom vi ikke nødvendigvis er enige 😉

2 svar

Et lite rødt hus i en hage…

I all hovedsak skriver jeg for meg selv. Har alltid skrevet dagbok, i perioder. Det var vel egentlig litt selvmotsigende så jeg. Men det er allikvel sånn. Har jevnlig skrevet dagbok da. Denna blir litt mer offentlig, men så er det til gjengjeld så lett å legge inn bilder her da 😉

Men her bor jeg da. I et hus i en hage. Og med det fikk jeg en digresjon. Fra barne-tv da jeg var liten. En mann leste fra sin egen bok. Det var i grunn ikke barne-tv som fenga meg, ideen var en forfatter som satt i et studio i rød genser og leste høyt fra sin egen bok, til alle oss «der hjemme». Konseptet Mann leser fra egen bok = ikke særlig fengende barne-tv for et meget aktivt barn. Det fulgte sikkert en og annen blyanttegna illustrasjon med og. Eneste grunnen til at jeg ikke forkasta hele barne-tv var at mannen bidro med «noe attåt». Han hadde et eller annet slags handikap så vidt jeg kan huske, sånn at han hadde noen litt spesielle bevegelser. Som voksen ville jeg nok skjønt at mannen var en dyktig forfatter. Men som barn – så fikk jeg bare med meg at han ikke klart å få på seg brillene og det var underholdning nok. Barn kan være slemme. Eller – direkte og ærlige. Eller – slemme og direkte og ærlige. Tror boka het noe sånt som «Et lite hus i en hage»? «Et lite rødt hus i en hage»?

Men i allefall, her bor jeg, har blitt voksen, ler ikke av noen med handikap, bor i et grått hus. Med hage.

Her bor jeg sammen med Emil, Toya, M&M. M er Marte, og M er Magnus. Dette er Emil:

Emil er snekker. Og mannen min. Og det er jeg veldig glad for. For han er den beste på alt.

Dette er Toya.

Dattera som snart er 18 år. Helt sprøtt igrunn. Toya er min yndlingsdatter og et menneske jeg er stolt av – snill, fordomsfri, empatisk, kreativ osv osv. Siden jeg er mamma har jeg selvfølgelig lov til å være partisk, men dette er sannheter.

Og hva er så dette? En julegave Toya fikk for 12 år siden, men det har liksom aldri vært den rette anledningen… 😛

Magnus Olsen på besøk på jenterommet.

Mer fra jenterommet

Og så en M da. Marte. Barte-Marte. Barte-Marte skriver sin egen blogg, der hun får uttrykt sine egne gleder og sorger. Marte er en riesenschnauzer på 4 år. En energisk dame, full av egne meninger og kreative innspill. Jeg tenker noen ganger på hvordan hundene mine hadde vært om de hadde vært mennesker liksom. Marte hadde hatt et kreativt yrke. Hatt mange og sterke meninger som hun gjerne uttrykker, ofte uten å ha tenkt altfor godt gjennom dem og må derfor svelge en kamel eller noe en gang i blant. Men det er en så liten kamel at ingen får se det. Hun drikker nok litt for mye rødvin på festene, og er den som sitter oppe til slutt, og diskuterer politikk. Hører helt klart til et stykke ut på venstresida. Hvis hun hadde vært menneske altså. I det virkelig liv er Marte en tyv av rang, og eneste måten vi ser det på er at barten står litt ut liksom…

Magnus Olsen er kullbror til Marte, og dermed 4 år han og. Han er en omplasseringshund vi overtok for to år siden. Og han har bydd på noen utfordringer. Men vi er glad i Magnus og selvfølgelig skal han være her. Han er aldri mer en 30 cm fra meg, og jeg har tenkt at det er kanskje nettopp fordi han er omplassert. Verdens snilleste, men med et par dårlige uvaner. Hadde HAN vært menneske hadde han vært en høyremann. Sånn ca i 40-åra. Med olabukse, skjorte og mørkeblå genser utapå. En gentleman og en god vert. Som sørget for at alle hadde det bra og følte seg bekvemme. Opptatt av familiens verdier og tar en konjakk på kvelden, en gang i blant. Sigar på julaften. Men han er en hund. Som elsker små plysjdyr. Elsker de så mye at de plutselig ikke finnes lenger. Her har han en tusenbein han fikk fra klassen min, den manglet fort noen bein og ble til et tusenbein uten bein. Og er nå et tusenbein uten bein og kropp.

Så sånn er det her.

5 svar