Kategoriarkiv: Åset

Dagene går… så fort!

Ser at jammen har tida gått fort igjen. Det er ikke sånn at livet som sauebonde bare går ut på fostertelling, og mellom fostertellingene skjer det ingenting altså. Vi prøver å få gjort litt annet også 🙂 Vi har for eksempel lamminga i mai. Forberedelsene til lamming er blant annet å bestille merker. Fra og med i år er all sau fra Øvre Fauske helrosa – begge ører og bjelleklaver.
IMG_4141
Lamming. Ei tid som kan beskrives som flott, trivelig, travel, kaotisk, søvnløs, hudløs, emosjonell… og døgnbemannet fjøs i en mnd. Det blir mye kalde grillpølser og utbredt singeltilværelse. Men. Det ER vårens vakreste eventyr. For de fleste dagene er vakre. Noen ikke så vakre. Men det er sånn at etter vi har fått sovet noen hele netter i samme seng igjen, så gleder vi oss til ny lamming. I år ble det 185 merka lam. Gamlemor Olga her slo likegodt til med sekslinger. Hun var telt til fire, men vi lurte på om det kanskje kunne være én småttis til der. Men to til altså. Det ble storbinge og dagmamma og spabehandling av mams. seksVi er jo avhengig av vær og vind før vi kan begynne å slippe mor og barn ut, så de gror til inne først. Og de gror fort. Og det er mye småskurking på gang, hele dagen. Det er for eksempel ikke lov til å leke eller sove i maten. Men det er ingen som hører på det. Selv med de kjempestore ørene de har altså.
skurk

Vi har i «alle år» vi har drevet (les: to) fått besøk i lamminga, og det er så innmari trivelig! Her er besøket representert ved dragevenn Rio og Fiona, som i løpet av besøket fikk oppleve alle ytterpunktene og følelsene som hører med.
rio

Så flytter vi altså til fjells. Det er en rimelig frisk vår, og tidvis sommer, hos oss i år. Men fjell er fjell, fjell er fint, og vil ikke være sauebonde noe annet sted enn på fjellet i Etnedal.

Det tredje bildet – der har skurken blitt litt eldre. Og de som er på bilder her, det er kopplam, som har bodd på setra med oss i sommer. Det morsomme er at de gjør allikevel akkurat det samme som de store, og har bare i seg når det er leggetid, og når det er siesta, sånn midt på dagen.
kopparbo
I år lagde vi Kopparbo til kopplamma på setra, der de kunne trekke seg inn når de følte for det. Godt for dem, og for oss som ikke får vært på Kopparbo i Sverige (riesenlägret er på Kopparbo), så er det et lite plaster på såret 🙂

I parringa i år, så inseminerte vi en del, og noe av det vi brukte var suffolk vær og blæsa vær. Resten var NKS 😉 Men altså, fikk to søyelam etter blæsa, som er døpt Berta og Borghild, og som blir med oss videre, i en liten blæsa stamme. Suffolkparring ble til seks avkom, men kun ett søyelam, men hun er også med oss videre, for noen Sauen Shaun skal vi da virkelig også ha!

Så, plutselig, midt på sommern, 20. juli, har bonden bursdag! Han og Jensen står tidlig opp og er klare for en lang fin sauedag.
jens-og-emilOg to dager etter den bursdagen så hadde vi jammen ti år bryllupsdag!
10I dette innlegget om alt og ingenting må det jo skrytes litt av de to fine grensekålliene vi har (igjen 😉 ). Zippen er kjøpt inn som bebbis, og jammen har mora kommet flyttende etter. Og dermed har vi to fine gjeterhunder på gården vår. Og det er hunder som er meeeeget glad i å jobbe med sauen, men jammen er de helt supre sosialt også. Og mor i huset skal så lenge det er mulig ha «For The Win«-hunder!
IMG_4161
Utover sommer er det jo mye tilsyn, og her er det lille Marie som er bortom og får litt kos. Hun var liten og ikke helt i form i fjor, og sov inne på soverommet på setra, men ser absolutt ut som om hun er i fin form nå. To lam har hun også fått 🙂
marie
Vi hadde også en todagers ferie – til Øystre Slidre. Vi må jo få med oss litt mer av Valdres, og hadde to veldig trivelige dager sammen med Eirik, Randi, Silje og Katrine. Saueprat, tullprat og en kiosk in the middle of nowhere som selger øl – blir bra det da!
ferie
Så plutselig, blir bonden kalt ut på det han kaller øvelse. Det jeg kaller Norges største barnehage på tur.
hv
Og der, skjønn det den som kan, så skal plutselig sauen inn igjen! Så da er det traving i fjellheimen, med god hjelp av svigerfar, for å få samla alle våre rosa sauer inn på innmark. Vi prøver å få alt innagjerdes innen 10. september, da småviltjakta begynner. Vi satt opp tilsynsplakater tidlig i sommer, og har hatt god hjelp av folk som ringer og forteller om sau de har sett.
47
Nå er all sau i fjøs, de fleste lamma levert, og vi planlegger neste års sesong.

Oppsummert – jeg vil aldri bytte bort det jeg driver med nå!

Facebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedin

Litt juleblogg og litt tilbake til hverdagenblogg

Jula er over for denne gang. Vi rydder den helt ut i morra. Men vi har hatt en helt super jul på alle mulige måter; dattera hjemme hos oss, julaften her i hyggelig selskap, mere festligheter med familie 1. og 2. dag, og så videre til fjells. Og der fortsatte det med trivelige familiesammenkomster og den totale avslapning på setra. Helt perfekt, hverken mer eller mindre. Bildene er i hovedsak fra fjellet:

Og da er det tilbake til hverdagen igjen gitt. Synes i grunn det er greit etter jula jeg, blir litt metta liksom.

Jeg har satt meg noen målsetninger for året, både for meg selv og for hundene. Dessuten er det jo et prosjekt som heter «Øvre Fauske» som fortsetter for fullt. Med avslag på BU-søknad tidlig i år, grunnet manglende arealgrunnlag, har vi gjort noe med det, og sender i disse dager inn en ny søknad, som vi håper blir innvilget. Så da er vi i grunn i god gang med 2013, og tror det blir et godt år på alle mulige måter 🙂

Facebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedin

På fjellet igjen

Vi er på Åseth igjen, bartene og jeg. På torsdag kommer Emil etter. Vi har med oss mat og snop og kosær vårs ille:) jeg har med litt jobb, både skolejobb og skrivejobb, og det er helt perfekt her når ingenting annet forstyrrer. Har jo verken nett eller strøm her, men på biblioteket er det sånn at jeg kan ta med egen pc og koble meg på nett der. Flotte saker.

Vi har også gått tur og møtte naboen på vei hjem. De har liten fillebart og lurte på om hundene kunne hilse. Jeg kjente vel at jeg i utgangspunktet ikke var veldig ivrig på det, siden jeg var alene med mine. Og vet at Marte som regel skal oppdra småttis, og Magnus gjerne skal banke en hannhund hvis anledningen er rett. Men det gikk helt fint, Marte informerte om tispereglementet og så var det greit. Fillebarten hang såpass lenge i skjegget til Magnus at han ble pent pakka sammen, men ellers ingen sure miner. I morra er det mer bibliotek og tur 😉 Livet er herlig 🙂

Facebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedin

Fantastiske Åset

Det er så sinnsykt deilig å være på fjellet 🙂 Jeg elsker å være her, stort sett hele tida, men høsten er uslåelig. Det er så fint ute, fine farger, klart vær, passe kaldt. Og ikke så mye snø ennå 🙂 Og så er det stille. Kjenner hvilepulsen inntrer i det jeg går ut av bilen.

Magnus på snusern foran hytta, akkurat så fint som det kan være om høsten

Det var i hovedsak bartene og jeg som var på fjellet. Og vi klarte å kose oss en hel masse vi. Hundene synes det er så kjekt å bare være ute og surre rundt, og siden min snille svigerfar har gjerda inn et stort område rundt setra er det mulig å la dem loffe rundt. Og de vet å sette pris på det 😉 Mye som skal sjekkes ut, smakes på, stjeles og voktes så i allefall ingen andre får det! Det er en viktig drivkraft, særlig for Marte 😉

Uten dissa to hadde jeg ganske enkelt ikke turt å være på fjellet aleine. Ikke om kvelden. Veit ikke hva jeg er redd for, men alt blir liksom litt annerledes når det er mørkt. Og jeg har sett mye film og har en velutvikla fantasi. Finnes ingen grenser egentlig for hva jeg ser og hører og hva som kanskje kan skje. Det var forresten sånn jeg møtte Emil. Trodde min siste time hadde kommet en kveld mens jeg var budeie på seter i Valdres. Men 13 år har gått siden det og min siste kveld har fremdeles ikke kommet. Nåvel.

Men siden Marte og Magnus er med føler jeg meg helt trygg. Nå kan jo riktignok de skremme hjerteinfarkt på folk og. Jeg skvetter godt når det er kvelden og stille og jeg sitter og leser eller noe, og så er det plutselig to riesen som står i sofaen med lyd helt fra halerota og rimelig stiv bust. Akkurat da skulle jeg jo ønske at de ikke hørte så godt at en mus eller bjørn eller noe gikk forbi. Samme for meg nemlig så lenge det er noen som bor i skogen som er utafor. Men folk… nei takk. Fikk en gang en kveld besøk av en elgjeger som ikke akkurat gjorde skam på elgjegerryktene. Han klarte å stå rolig på to bein i det han kom inn, men hadde nok sørget for å lagre rikelig før han kom, for i løpet av kort tid var det vanskelig å holde balansen gitt. Elgjakt kan visst ta på. Han ble oppfordret til å reise hjem igjen, og var i grunn enig i at det sikkert var på tide, og tuslet seg ut. Men så banket han jammen på igjen, for han kunne ikke finne bilen… han ble kjørt hjem.

Mens vi da kosa oss glugg i hjel nesten på fjellet gjorde Emil det som var egentlige grunnen til at vi var oppafor denna hælja. Han har jobba med å bytte kledning på huset til før nevnte svigerfar:-) og det blir sikkert innmari fint når det blir ferdig 🙂

Og om 14 dager er vi plutselig tilbake:-)

Facebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedin