I all hovedsak skriver jeg for meg selv. Har alltid skrevet dagbok, i perioder. Det var vel egentlig litt selvmotsigende så jeg. Men det er allikvel sånn. Har jevnlig skrevet dagbok da. Denna blir litt mer offentlig, men så er det til gjengjeld så lett å legge inn bilder her da 😉

Men her bor jeg da. I et hus i en hage. Og med det fikk jeg en digresjon. Fra barne-tv da jeg var liten. En mann leste fra sin egen bok. Det var i grunn ikke barne-tv som fenga meg, ideen var en forfatter som satt i et studio i rød genser og leste høyt fra sin egen bok, til alle oss «der hjemme». Konseptet Mann leser fra egen bok = ikke særlig fengende barne-tv for et meget aktivt barn. Det fulgte sikkert en og annen blyanttegna illustrasjon med og. Eneste grunnen til at jeg ikke forkasta hele barne-tv var at mannen bidro med «noe attåt». Han hadde et eller annet slags handikap så vidt jeg kan huske, sånn at han hadde noen litt spesielle bevegelser. Som voksen ville jeg nok skjønt at mannen var en dyktig forfatter. Men som barn – så fikk jeg bare med meg at han ikke klart å få på seg brillene og det var underholdning nok. Barn kan være slemme. Eller – direkte og ærlige. Eller – slemme og direkte og ærlige. Tror boka het noe sånt som «Et lite hus i en hage»? «Et lite rødt hus i en hage»?

Men i allefall, her bor jeg, har blitt voksen, ler ikke av noen med handikap, bor i et grått hus. Med hage.

Her bor jeg sammen med Emil, Toya, M&M. M er Marte, og M er Magnus. Dette er Emil:

Emil er snekker. Og mannen min. Og det er jeg veldig glad for. For han er den beste på alt.

Dette er Toya.

Dattera som snart er 18 år. Helt sprøtt igrunn. Toya er min yndlingsdatter og et menneske jeg er stolt av – snill, fordomsfri, empatisk, kreativ osv osv. Siden jeg er mamma har jeg selvfølgelig lov til å være partisk, men dette er sannheter.

Og hva er så dette? En julegave Toya fikk for 12 år siden, men det har liksom aldri vært den rette anledningen… 😛

Magnus Olsen på besøk på jenterommet.

Mer fra jenterommet

Og så en M da. Marte. Barte-Marte. Barte-Marte skriver sin egen blogg, der hun får uttrykt sine egne gleder og sorger. Marte er en riesenschnauzer på 4 år. En energisk dame, full av egne meninger og kreative innspill. Jeg  tenker noen ganger på hvordan hundene mine hadde vært om de hadde vært mennesker liksom. Marte hadde hatt et kreativt yrke. Hatt mange og sterke meninger som hun gjerne uttrykker, ofte uten å ha tenkt altfor godt gjennom dem og må derfor svelge en kamel eller noe en gang i blant. Men det er en så liten kamel at ingen får se det. Hun drikker nok litt for mye rødvin på festene, og er den som sitter oppe til slutt, og diskuterer politikk. Hører helt klart til et stykke ut på venstresida. Hvis hun hadde vært menneske altså. I det virkelig liv er Marte en tyv av rang, og eneste måten vi ser det på er at barten står litt ut liksom…

Magnus Olsen er kullbror til Marte, og dermed 4 år han og. Han er en omplasseringshund vi overtok for to år siden. Og han har bydd på noen utfordringer. Men vi er glad i Magnus  og selvfølgelig skal han være her. Han er aldri mer en 30 cm fra meg, og jeg har tenkt at det er kanskje nettopp fordi han er omplassert. Verdens snilleste, men med et par dårlige uvaner. Hadde HAN vært menneske hadde han vært en høyremann. Sånn ca i 40-åra. Med olabukse, skjorte og mørkeblå genser utapå. En gentleman og en god vert. Som sørget for at alle hadde det bra og følte seg bekvemme. Opptatt av familiens verdier og tar en konjakk på kvelden, en gang i blant. Sigar på julaften. Men han er en hund. Som elsker små plysjdyr. Elsker de så mye at de plutselig ikke finnes lenger. Her har han en tusenbein han fikk fra klassen min, den manglet fort noen bein og ble til et tusenbein uten bein. Og er nå et tusenbein uten bein og kropp.

Så sånn er det her.