Ser at jammen har tida gått fort igjen. Det er ikke sånn at livet som sauebonde bare går ut på fostertelling, og mellom fostertellingene skjer det ingenting altså. Vi prøver å få gjort litt annet også 🙂 Vi har for eksempel lamminga i mai. Forberedelsene til lamming er blant annet å bestille merker. Fra og med i år er all sau fra Øvre Fauske helrosa – begge ører og bjelleklaver.

Lamming. Ei tid som kan beskrives som flott, trivelig, travel, kaotisk, søvnløs, hudløs, emosjonell… og døgnbemannet fjøs i en mnd. Det blir mye kalde grillpølser og utbredt singeltilværelse. Men. Det ER vårens vakreste eventyr. For de fleste dagene er vakre. Noen ikke så vakre. Men det er sånn at etter vi har fått sovet noen hele netter i samme seng igjen, så gleder vi oss til ny lamming. I år ble det 185 merka lam. Gamlemor Olga her slo likegodt til med sekslinger. Hun var telt til fire, men vi lurte på om det kanskje kunne være én småttis til der. Men to til altså. Det ble storbinge og dagmamma og spabehandling av mams. Vi er jo avhengig av vær og vind før vi kan begynne å slippe mor og barn ut, så de gror til inne først. Og de gror fort. Og det er mye småskurking på gang, hele dagen. Det er for eksempel ikke lov til å leke eller sove i maten. Men det er ingen som hører på det. Selv med de kjempestore ørene de har altså.

Vi har i «alle år» vi har drevet (les: to) fått besøk i lamminga, og det er så innmari trivelig! Her er besøket representert ved dragevenn Rio og Fiona, som i løpet av besøket fikk oppleve alle ytterpunktene og følelsene som hører med.

Så flytter vi altså til fjells. Det er en rimelig frisk vår, og tidvis sommer, hos oss i år. Men fjell er fjell, fjell er fint, og vil ikke være sauebonde noe annet sted enn på fjellet i Etnedal.

Det tredje bildet – der har skurken blitt litt eldre. Og de som er på bilder her, det er kopplam, som har bodd på setra med oss i sommer. Det morsomme er at de gjør allikevel akkurat det samme som de store, og har bare i seg når det er leggetid, og når det er siesta, sånn midt på dagen.

I år lagde vi Kopparbo til kopplamma på setra, der de kunne trekke seg inn når de følte for det. Godt for dem, og for oss som ikke får vært på Kopparbo i Sverige (riesenlägret er på Kopparbo), så er det et lite plaster på såret 🙂

I parringa i år, så inseminerte vi en del, og noe av det vi brukte var suffolk vær og blæsa vær. Resten var NKS 😉 Men altså, fikk to søyelam etter blæsa, som er døpt Berta og Borghild, og som blir med oss videre, i en liten blæsa stamme. Suffolkparring ble til seks avkom, men kun ett søyelam, men hun er også med oss videre, for noen Sauen Shaun skal vi da virkelig også ha!

Så, plutselig, midt på sommern, 20. juli, har bonden bursdag! Han og Jensen står tidlig opp og er klare for en lang fin sauedag.
Og to dager etter den bursdagen så hadde vi jammen ti år bryllupsdag!
I dette innlegget om alt og ingenting må det jo skrytes litt av de to fine grensekålliene vi har (igjen 😉 ). Zippen er kjøpt inn som bebbis, og jammen har mora kommet flyttende etter. Og dermed har vi to fine gjeterhunder på gården vår. Og det er hunder som er meeeeget glad i å jobbe med sauen, men jammen er de helt supre sosialt også. Og mor i huset skal så lenge det er mulig ha «For The Win«-hunder!

Utover sommer er det jo mye tilsyn, og her er det lille Marie som er bortom og får litt kos. Hun var liten og ikke helt i form i fjor, og sov inne på soverommet på setra, men ser absolutt ut som om hun er i fin form nå. To lam har hun også fått 🙂

Vi hadde også en todagers ferie – til Øystre Slidre. Vi må jo få med oss litt mer av Valdres, og hadde to veldig trivelige dager sammen med Eirik, Randi, Silje og Katrine. Saueprat, tullprat og en kiosk in the middle of nowhere som selger øl – blir bra det da!

Så plutselig, blir bonden kalt ut på det han kaller øvelse. Det jeg kaller Norges største barnehage på tur.

Og der, skjønn det den som kan, så skal plutselig sauen inn igjen! Så da er det traving i fjellheimen, med god hjelp av svigerfar, for å få samla alle våre rosa sauer inn på innmark. Vi prøver å få alt innagjerdes innen 10. september, da småviltjakta begynner. Vi satt opp tilsynsplakater tidlig i sommer, og har hatt god hjelp av folk som ringer og forteller om sau de har sett.

Nå er all sau i fjøs, de fleste lamma levert, og vi planlegger neste års sesong.

Oppsummert – jeg vil aldri bytte bort det jeg driver med nå!