Forfatterarkiv: Anneli

Du store alpakka!

Drømmer fremdeles om gård og sau. Har skrevet og ringt til øst og vest for å innhente informasjon. Og det er spennende og morsomt – så om det ikke blir noe av har jeg uansett prata med mange hyggelige mennesker og samlet meg litt ny kunnskap 🙂 Men i forlengelsen av gård og sau var det noen som visket meg i øret at det også finnes alpakkaer. Og det finnes en gård ikke så langt unna her. Og må si det ser ut til å være noen fasinerende typer. Dit må vi rett og slett dra på et lite rekogniseringsbesøk.

Dette er bilde av to criaer (en cria = en alpakkababy). Fantastisk søte 🙂

 

Voksen alpakka.

 

Når jeg leter litt rundt på nettet viser det seg at det ikke bare er et morsomt og eksotisk innslag, men at det faktisk er en del folk som driver seriøst med alpakka. Og – selvfølgelig – det er en egen forening – Alpakka Norge. Fantastisk 🙂

Kort oppsummerte fakta om alpakken:

Alpakkaen tilhører den Sør-Amerikanske kamelfamilien sammen med lama, guanacos og vicunas.

Det er 2 typer alpakka – Suri og Huacaya. Huacaya er mest vanlig.

Alpakkaen har en levealder på 20 – 25 år.

Den går drektig i 335 – 340 dagar og kan føde ca. 15 avkom iløpet av levealderen. Tvillinger er ikke vanlig.

Den har en gjennomsnittlig vekt på 50 – 70 kg, criaen (babyene) er 5 -9 kg ved fødsel.

Den har en gjennomsnittlig skulderhøyde på 1 meter og er ca 1.5 meter høy.

Alpakkaen kan gå ute hele året, men må ha mulighet til å søke ly for været samt ha en tørr og god plass ved fødselen.

Arealkravet er ca. 1 dekar.

Og som det er en avlsdatabase for sau – så er det også system i rekkene når det gjelder alpakkaavl. Skulle selvfølgelig bare mangle.

 

(informasjon er henta fra Alpakka Norge)

OG! For meg som synes det er stas med utstilling blir det arrangert alpakkautstillinger – så stort bedre kan det ikke bli 😉

 

Så kan ikke annet enn tro at det måtte vært veldig trivelig å hatt noen alpakker loffende rundt i området. Og skal i allefall helt sikkert reise på gårdsbesøk til Enghaugen – en gård som ligger på Rolvsøy – Fredrikstad. De har også en blogg – ser HER.

 (bildene jeg har lagt ut er enten fra Enghaugen eller Alpakka Norge)

Hvis det er ok vær i morra skal vi på gårdsbesøk til en gård i Nes kommune, Akershus, for å titte litt på og høre litt mer om gammalnorsk spælsau. Håper været holder, for det er på sin plass med litt praktisk innføring og, ikke bare lese seg opp teoretisk. Veit jo av erfaring at ting ofte virker litt annerledes i det virkelig liv 😉

Facebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedin

Vi skal kjenne vår besøkelsestid

 – om ei uke skal vi stemme 🙂 Jeg har ikke helt bestemt meg, men tror det.

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=CQo1lmxtVxw&feature=player_detailpage]

Veit i allefall godt hva jeg ikke skal stemme på. Men sånn er vi vel mange som har det, selvom vi ikke nødvendigvis er enige 😉

Facebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedin

Et lite rødt hus i en hage…

I all hovedsak skriver jeg for meg selv. Har alltid skrevet dagbok, i perioder. Det var vel egentlig litt selvmotsigende så jeg. Men det er allikvel sånn. Har jevnlig skrevet dagbok da. Denna blir litt mer offentlig, men så er det til gjengjeld så lett å legge inn bilder her da 😉

Men her bor jeg da. I et hus i en hage. Og med det fikk jeg en digresjon. Fra barne-tv da jeg var liten. En mann leste fra sin egen bok. Det var i grunn ikke barne-tv som fenga meg, ideen var en forfatter som satt i et studio i rød genser og leste høyt fra sin egen bok, til alle oss «der hjemme». Konseptet Mann leser fra egen bok = ikke særlig fengende barne-tv for et meget aktivt barn. Det fulgte sikkert en og annen blyanttegna illustrasjon med og. Eneste grunnen til at jeg ikke forkasta hele barne-tv var at mannen bidro med «noe attåt». Han hadde et eller annet slags handikap så vidt jeg kan huske, sånn at han hadde noen litt spesielle bevegelser. Som voksen ville jeg nok skjønt at mannen var en dyktig forfatter. Men som barn – så fikk jeg bare med meg at han ikke klart å få på seg brillene og det var underholdning nok. Barn kan være slemme. Eller – direkte og ærlige. Eller – slemme og direkte og ærlige. Tror boka het noe sånt som «Et lite hus i en hage»? «Et lite rødt hus i en hage»?

Men i allefall, her bor jeg, har blitt voksen, ler ikke av noen med handikap, bor i et grått hus. Med hage.

Her bor jeg sammen med Emil, Toya, M&M. M er Marte, og M er Magnus. Dette er Emil:

Emil er snekker. Og mannen min. Og det er jeg veldig glad for. For han er den beste på alt.

Dette er Toya.

Dattera som snart er 18 år. Helt sprøtt igrunn. Toya er min yndlingsdatter og et menneske jeg er stolt av – snill, fordomsfri, empatisk, kreativ osv osv. Siden jeg er mamma har jeg selvfølgelig lov til å være partisk, men dette er sannheter.

Og hva er så dette? En julegave Toya fikk for 12 år siden, men det har liksom aldri vært den rette anledningen… 😛

Magnus Olsen på besøk på jenterommet.

Mer fra jenterommet

Og så en M da. Marte. Barte-Marte. Barte-Marte skriver sin egen blogg, der hun får uttrykt sine egne gleder og sorger. Marte er en riesenschnauzer på 4 år. En energisk dame, full av egne meninger og kreative innspill. Jeg  tenker noen ganger på hvordan hundene mine hadde vært om de hadde vært mennesker liksom. Marte hadde hatt et kreativt yrke. Hatt mange og sterke meninger som hun gjerne uttrykker, ofte uten å ha tenkt altfor godt gjennom dem og må derfor svelge en kamel eller noe en gang i blant. Men det er en så liten kamel at ingen får se det. Hun drikker nok litt for mye rødvin på festene, og er den som sitter oppe til slutt, og diskuterer politikk. Hører helt klart til et stykke ut på venstresida. Hvis hun hadde vært menneske altså. I det virkelig liv er Marte en tyv av rang, og eneste måten vi ser det på er at barten står litt ut liksom…

Magnus Olsen er kullbror til Marte, og dermed 4 år han og. Han er en omplasseringshund vi overtok for to år siden. Og han har bydd på noen utfordringer. Men vi er glad i Magnus  og selvfølgelig skal han være her. Han er aldri mer en 30 cm fra meg, og jeg har tenkt at det er kanskje nettopp fordi han er omplassert. Verdens snilleste, men med et par dårlige uvaner. Hadde HAN vært menneske hadde han vært en høyremann. Sånn ca i 40-åra. Med olabukse, skjorte og mørkeblå genser utapå. En gentleman og en god vert. Som sørget for at alle hadde det bra og følte seg bekvemme. Opptatt av familiens verdier og tar en konjakk på kvelden, en gang i blant. Sigar på julaften. Men han er en hund. Som elsker små plysjdyr. Elsker de så mye at de plutselig ikke finnes lenger. Her har han en tusenbein han fikk fra klassen min, den manglet fort noen bein og ble til et tusenbein uten bein. Og er nå et tusenbein uten bein og kropp.

Så sånn er det her.

Facebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedin

Gammalnorsk spælsau

Må bare legge inn litt info om sauen jeg har lyst på her. Info og bilder som jeg har funnet på sida til Landslaget for spælsau.

«Den gammalnorske spælsauen er unik med tanke på de gamle genene som den er bærer av. Den er en godlynt, intelligent rase som har et utpreget godt morsinstinkt, relativt høyt lammetall, lite lammevansker og god melkeevne. Med krumma horn og godt utviklet flokkinstinkt som de har arvet opp gjennom mange generasjoner har de en suveren måte å forsvare seg på ovenfor rovdyr. Den er lettbeint og kjapp og tar seg godt fram i brattlendt terreng .
Den er hardfør og nøysom, og driftsformer som varmt og kaldt fjøs og utegang kan brukes. Ved utegang må de ha mulighet til ly i form av et hus med minst tre vegger og tilgang på vann. Den liker godt å være ute om vinteren, og ligger gjerne heller ute i kulda enn inne. Mens ved regn og vind rundt frysepunktet, kan det være godt å søke ly under tak. Ved utegang klippes ulla en gang, om våren. I vanlig fjøs må den klippes høst og vår. 

 Når det gjelder vedlikehold av kulturlandskap og gjengroing av gamle beiter så foretrekker de gjerne lauv, kvist og bark og holder alt i en meters høyde i sjakk.

Kjøtt og ull er unik i forhold til andre raser.  Kjøttet er velsmakende og mørt med lite fett. Ulla består av fin, myk bunnull og lang sterk dekkull som henger i vakre lokker i forskjellige farger.

For 10 år siden var Gammalnorsk spælsau nesten utryddet, og ble betegnet som en truet dyrerase. I dag er heldigvis situasjonen annerledes, men rasen er fortsatt sårbar, og har betegneslen bevaringsverdig.

Det er en sau som hører hjemme i norsk natur ! Det er viktig å huske at disse gamle genene må bevares for ettertiden.»

Og så finnes de i så mange fine farger, bare et par eksempler jeg viser her altså.

Facebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedin